Forfatter: Per-Espen Kindblad

Ta backup av dine data fra sosiale medier

Mange har kommet i den situasjonen at de får kontoen sin låst, «blir hacket» eller glemmer passordet for å logge seg på en av sine kontoer – og kan da miste både tilgang og alt de har postet av bilder og videoer på Instagram, Facebook eller hvor det måtte være.

Av og til er det derfor smart å ta en sikkerhetskopi av egne data, i tilfelle noe skulle skje.

Det er mange års historie som er lagret på Facebook. Bilder du har tatt fra bursdager, turer og ferier, festivaler, seminar, konferanser og andre viktige hendelser i livet ditt ligger tilgjengelig på Facebook.

Med GDPR er det kommet nye regler som gjør at det nå er langt enklere å få tak i egne data. I denne veiledningen vil du få oppskrift på hvordan du kan laste ned alle dine bilder, videoer, meldinger, ditt engasjement på Facebook m.m. – samtidig vil jeg også vise deg hvordan du kan laste ned dine egne data fra Finn.no, dvs. fra din Schibsted-konto, samt Instagram.

Denne veiledningen er laget for å gjøre deg som privatperson bevisst på hvilke rettigheter du har – og at det faktisk kan være greit å laste ned disse dataene for å se hva du faktisk har gjort tilgjengelig «der ute» med tiden. Samtidig er det veldig kjekt med backup 🙂

Dersom du ønsker å vite mer om GDPR, så får du en kort introduksjon her, ev. så kan du hoppe lenger ned for å se hvordan du tar backup av dine kontoer på Instagram, Facebook og Finn.no / Schibsted.

Hva er så GDPR?

Det nye lovverket som har trådt i kraft, gjelder for alle virksomheter som behandler personopplysninger om egne ansatte, kunder, brukere eller andre. GDPR står for «General Data Protection Regulation» – og er EUs forordning for personvern. Det betyr at vi har fått nye regler for personvern – med et regelverk som gir virksomheter mange nye plikter, hvor enkeltpersoners/forbrukeres rettigheter styrkes.

Hvorfor er GDPR viktig for deg som privatperson?

GDPR skal kort fortalt gi enkeltpersoner/forbrukere mer kontroll på egne personlige data – og det betyr at det nå er langt enklere å få tilgang på denne informasjonen.

GDPR gir nye rettigheter til enkeltpersoner over hele Europa for å utøve kontroll over personopplysninger. Dette inkluderer rettighetene til:

  • Informasjon om behandling av personopplysninger
  • Innsyn i egne personopplysninger
  • Korrigering av personopplysninger
  • Sletting av personopplysninger
  • Begrensning av behandling av personopplysninger
  • Dataportabilitet
  • Innsigelse mot behandlinger
  • Automatiserte avgjørelser og profilering

«Den registrerte», dvs. deg som privatperson – har krav på informasjon om hvordan virksomheter behandler personopplysninger.

Hvordan ta sikkerhetskopi av mine data fra Instagram?

  1. Gå inn på Innstillinger på din Instagramkonto. Hvordan ta backup av Instagram
  2. Gå til «Personvern og sikkerhet» og trykk «Be om nedlasting».Slik laster du ned sikkerhetskopi fra Instagram
  3. Du taster så inn din e-postadresse og vil få tilsendt en lenke til nedlastingen når den er klar.

Hvordan ta sikkerhetskopi av mine data fra Facebook?

Slik laster du ned egne data fra Facebook:

  1. Trykk på pilen oppe i det høyre hjørnet og velg deretter «Innstillinger» fra menyen.

2. I venstremenyen velger du «Din Facebook-informasjon» og trykker deretter «Vis», som du finner til høyre for «Last ned informasjonen din».

Last ned data fra Facebook

3. Her kan du velge hva du ønsker å lagre. Huk av for f.eks. bilder og videoer og trykk «Opprett fil». Facebook vil da gi deg beskjed når filen er klar til nedlasting.

Last ned data fra Facebook

 

 

Hvordan ta sikkerhetskopi av mine data fra Schibsted / Finn.no?

Slik laster du ned hele historikken fra din Schibsted-konto:

Av Per-Espen Kindblad / perespen.no

Nettkurs i Facebook markedsføring

Er du også en av de som har vridd hodet i Facebook-annonsering, og som har kastet bort tusenvis av kroner uten å få salg? Du er ikke alene.

Det er mange som har prøvd å forstå hvordan Facebook som markedsføringskanal fungerer – og veldig mange har opplevd stor frustrasjon med dette.

Noen av årsakene er at man «tror» det skal være så lett å nå ut til potensielle kunder, bare ved å «Fremme innlegg» (Booste poster). I utgangspunktet burde det være så enkelt, men med stadig flere brukere og annonsører på Facebook, så er det bestemte fremgangsmåter man må følge.

Du bør ikke lenger bruke «Frem innlegg»-knappen på dine innlegg. En av årsakene er at du ikke får målrettet godt nok mot potensielle kunder. Samtidig er det viktig å tilpasse annonsen til målgruppen. Du må tenke nøye gjennom hva du bør bruke av bilde og video, men også hva du skriver og hvordan du utformer annonsen. Hva er ditt budskap og mål – og hvem er målgruppen?

Når du så skal sette i gang med annonsering, så må du bruke Facebook Business Manager. Ved å bruke dette verktøyet, så får du en rekke flere muligheter til å finne din unike målgruppe med potensielle kunder – dvs. kunder som faktisk er interessert i dine produkter og tjenester.

Det å lage et publikum (målgruppe) for dine annonser, er noe av det viktigste du må gjøre for å få til det du ønsker med din markedsføring. Derfor er det nødvendig å vite hvilke verktøy du bør bruke, hvordan du bruker de – og hva som skal til for å få suksess på dette området.

Via SmarteKurs.no, så har jeg laget nettkurset «Facebook for virksomheter fra A-Å (få kunder gjennom smart annonsering)«. Dette er et unikt kurs som vil vise deg steg-for-steg det du trenger å vite for å både komme i gang, men også for å kunne benytte verktøyene riktig, slik at du får til det du ønsker med Facebook-annonseringen.

Gå til kurset her.

Her ser du hva du vil få ved å ta kurset.

Nettkurs i Facebook markedsføring

Per-Espen Kindblad

Lyst til å starte eget – men vet ikke med hva?

Mange går med en gründer i magen, ønsker seg ut av en lite givende jobb – eller vil rett og slett bare gjøre «noe nytt».

Det hele kan være en forvirrende og tung prosess. Noen har for mange idéer, mens andre kanskje ikke har noen. I denne artikkelen skal du få noen tips som muligens kan hjelpe deg på vei.

  1. Tenk over hva slags kompetanse og egenskaper du har – og dersom du vet mer enn andre på noen områder (noe du garantert gjør), så kanskje du kan selge «deg selv»
  2. Når du vet hvilken kompetanse du selv har – som en del andre ikke har, så må du se hvilket behov som finnes der ute «etter din kompetanse»
  3. Gjør en kartlegging med tanke på målgrupper som kan være interessante og potensielle kunder – der du kan bistå med å løse de problemer og utfordringer målgruppen måtte ha
  4. Finn ut hvordan du ønsker å løse målgruppens utfordringer. Det kan være gjennom rådgivning, fysiske kurs, nettkurs, fysisk hjelp til å løse praktiske utfordringer etc.

Hvis du brenner for noe, så må du notere ned hva dette er. Har du ikke kompetansen til å kunne bli selvstendig næringsdrivende basert på det du ønsker å jobbe med – da bør du først fokusere på å skaffe deg litt kompetanse på området. Når det er gjort, så har du større muligheter til å kunne jobbe med noe du faktisk har satt deg inn i – og kanskje kan hjelpe andre med.

Ved å jobbe i en virksomhet som driver med noe av det du ønsker å drive med på egenhånd, kan du skaffe deg nyttig kompetanse og erfaring – noe som kan være mer verdt enn både skole og kurs.

Skriv ned alle dine idéer, ønsker og drømmer. Gå igjennom disse. Stryk de du tror du ikke har noen mulighet for å kunne gjennomføre av en eller annen grunn; at potensialet for inntjening er for lav, risikoen for høy etc. Til slutt sitter du igjen med et redusert antall idéer, ønsker og drømmer – og med en kortere, mer strukturert og realistisk liste som kanskje enklere vil hjelpe deg på vei i valget.

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

Hva er et API?

Du har sikkert hørt om API og er noe usikker på hva et API egentlig er. Vi skal i denne artikkelen prøve å forklare hva API er på en forhåpentligvis lett forståelig måte.

Et API er en definert måte systemer kan snakke sammen på, noe som gir muligheten til å blant annet hente data (ønsket informasjon) fra flere kilder (programmer/systemer) og inn i et annet program.

API står for «applikasjons-programmerings-grensesnitt» (engelsk: application programming interface (API)) og betegner et grensesnitt i en programvare, slik at bestemte deler av denne kan aktiveres (kjøres) fra en annen programvare. Med andre ord får API ulike systemer til å samhandle med hverandre. Som du kanskje kjenner til, så utvikles systemer i ulike språk, og API gjør da at de uansett kan utveksle data med hverandre.

Firmaet Mulesoft har laget en veldig god video som forklarer API. Denne anbefales på det sterkeste.

Oracles leder Amit Zavery beskriver API slik: «Data er den nye bedriftsvalutaen, og API-ene er avgjørende for virksomheters modernisering og fleksibilitet, slik at brukerne enkelt kan koble og dele nøkkelinformasjon på tvers av applikasjoner og enheter – mobil, IoT, i skyen eller på stedet».

Det er mange virksomheter som tilbyr egne data via API. Kort kan nevnes Lovdata.no, Bring (Bring sine API-løsninger), SSB (API med åpne data) m.fl. Bring har også en informasjonsvideo om API – som forteller om hvordan du kan kommunisere med Bring sine tjenester (data).

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no

Helseteknologi

Helse- og omsorgssektoren trenger mer moderne teknologi. Skal vi klare å få til mer effektive arbeidsprosesser ved sykehus og andre behandlingssteder, bedre helsesystemer generelt – og ikke minst gi pasientene best mulig pleie og omsorg, da er vi avhengige av tekniske løsninger som kan «snakke sammen».

I dag er det god arbeidsflyt og pasientbehandling, men ofte er løsningene lokale, uten enkle muligheter for integrasjoner (kompatibilitet) som sikrer datautveksling mellom systemer «der det er behov for tilgang til relevante opplysninger».

Det er mange «eldre» systemer i helse- og omsorgssektoren. Mange av løsningene er gode til sitt formål, men når man snakker om lettere tilgang på informasjon, så trenger svært mange virksomheter i denne bransjen en re-investering i mer moderne teknologi. Det må en endringsvilje til for å akseptere at nye verktøy må tas i bruk, systemer må snakke sammen – og alle må bidra for å gjøre tilgjengelig data på tvers av virksomheter, noe som igjen vil bidra i å gjøre alt enklere for sluttbrukerne (pasientene).

Helsetjenesten har et enormt potensiale, men trenger å få øynene opp for hva som finnes av muligheter.

Det skjer heldigvis mye positivt allerede. Nasjonal e-helseportefølje inneholder nasjonale prosjekter som NUIT har innstilt til prioritering. Disse finner man en oversikt over her hos Direktoratet for e-helse. Samtidig er et svært viktig arbeid – og forutsetningene for gode løsninger; grunndata. Grunndata inneholder informasjon om organisasjoner og personell i helse- og omsorgssektoren. Aktuelle registre er: Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH), Legestillingsregisteret (LSR), Helsepersonellregisteret (HPR), Adresseregisteret m.m. En god oversikt finner man på Norsk Helsenett sine nettsider.

Det er for øvrig ikke slik at det offentlige skal legge til rette for alt. Det offentlige bør legge føringer for hvilke teknologiske løsninger som anbefales, sikre nettverk for sikker datautveksling (les: NHN) – i tillegg må gode avtaler forhandles fram på systemfronten. Det er heller ikke slik at et hav av private teknologiske virksomheter skal tjene seg rike på de store utskiftingene som gjøres og som vil komme i fremtiden. Det bør derfor være et fokus på de tilbyderne som har de mest egnede fremtidsrettede løsningene med god levetid og som tilbyr produkter som har en fornuftig pris med tanke på kost, nytte – og som motiverer til egeninnsats og vilje for å bidra i dette samarbeidet. Kanskje er også løsningen å bygge mye «eget», slik som Direktoratet for e-helse gjør i dag – hvor det er smart å bygge kompetanse innad i virksomheten (sikre in-house kompetanse). Samtidig som man sikrer kompetanse for fremtiden, så sikrer man også en bedre kostnadskontroll og reduserer risikoen for store kostnadsoverskridelser.

Per-Espen Kindblad / Ansattnett.no